Flystevne 3. juni på Kjeller

Vi har hatt en flott dag på Kjeller med flyoppvisning, og mannen min koste seg nok mest som fikk lov å 'mekke' litt på fly igjen :)

Vampire'n trengte nye batteri og da måtte han trå til og det gjorde han med et stort smil.

Vampire klar for take-off. Pilot, Per G. Strømmen (Smiley)

Engelske flyvere visst absolutt hva de holdt på med!

Hercules og F16

Og der var mye-mye mer, men alt ble ikke tatt bilder av.

Kulturslipp i Lier denne helgen

Denne helgen er det Kulturslipp i Lier. Når det først er noe som skjer, synes jeg det er artig å få det med seg. Idag var det konsert i kirken med DameEtagen.

WOW, sier jeg bare - for et trøkk fra de flotte damene i gruppen. Uttrykket at taket løftet seg er ikke feil!

Lederen, Siri Christensen, lagde virkelig gåsehud på meg! For en soul-stemme :D

Jeg går mer enn gjerne på konsert med dem igjen.

Døden ved vann - Torkil Damhaug

En god norsk kriminalroman av Torkil Damhaug. Det er første gang jeg leser noe av ham og jeg må si det frister å lese flere.

Handlingen beveger seg fra Amsterdam til Oslo. Liss lever sitt eget liv i Amsterdam som en heller tvilsom modell. Hun har et konfliktfylt forhold til en mann og bestemmer seg for å forlate han.  Samtidig får hun melding fra Norge at hennes søster Mailin er forsvunnet. Liss som forguder sin søster, kaster seg på første fly og reiser hjem for å finne henne.
Liss har ikke tillit til politiet og nekter å samarbeide med dem, men får veldig god kontakt med rettsmedisineren, Jennifer.  Mailin er psykolog og driver studier av en viss gruppe pasienter. Noen i psykiatri-miljøet vil hindre Liss i finne sin søster.

Uglebugle

Ugly ugle, i allefall ei ugle som er litt 'skjeiv i skøyta', ser det ut som.

Vel jeg måtte jo bare teste ut dette mønsteret og samtidig bli kvitt litt rester av bomullsgarn, Veeel, sånn ser en full ugle ut folkens og jeg tror ikke det blir så mange flere, nei..... bare fordi jeg hater å dille med montering og trådfesting og sånn.

Fru Madsen har forresten mange fine hekleoppskrifter i bloggen sin!

Bilderas av dyra våre

Det er ikke så rart, kanskje, at det blir mye bilder av dyra i huset. De er flotte motiv, men det er ikke alltid de blir fanget i det rette øyeblikket.  For tiden har vi ingen fosterkatter, men hundene er alltid rundt oss og så hesten da! - Han er jo også et yndet motiv :D

Campingkos

Fine Lana

Lana liker å grave seg ned i dyna

Hmmm, litt liten plass til to her vel?

Hah, se på meg'a!

Kita koser seg

Søvnig altså...

Kurosh og meg

Holder beinet godt fast mellom labbene!

Hva glor du på mor?

Ragget MÅ av - og helst ute ja.

Borte.... Bøh!

Kita er blanding av Border Collie (far) og Golden Retriever (mor)

Lana er blanding av Drever (mor) og Papillon (far)

Kurosh er Hollandsk varmblods

Et kort til

Denne helgen er det konfirmasjon igjen i Frogner kirke og en av konfirmantene får dette kortet fra oss

Ikke så avansert, men pent nok og veldig hyggelig å gi bort egenproduserte kort da :)

Natt til 4. november - Karin Fossum

(Roman fra 2003)
Magnhild og Jon opplever at datteren Jonna på 17, plutselig forsvinner, blir bare borte natt til 4. november. Det er ingen spor etter henne, ingen brev, dagbøker som kan forklare forsvinningen.

Fossum beskriver godt hvor ensom sorgen kan være, hvordan den både kan separere folk og samtidig knytte andre sammen. Man kan kjenne seg igjen i hovedpersonene i deres sorg og deres undring på hva som har skjedd med Jonna. Skyldfølelsen man som foreldre ofte sliter med, er det vår skyld? Er det noe de burde ha sett, noen mørke sider?

Boken "tok" meg, fikk meg også til å tenke på mine barn, hvordan vi opptrer med hverandre i hverdagen. "Ser" jeg de nok? Forstår jeg dem?

Forlaget skriver om boken:
Romanen skildrer hvor alene hvert menneske kan være i en familierelasjon, og hvor hardt en sorg kan ramme, men også hvordan en sorg kanskje kan gi grobunn til forandring. 
Av og til tenkte de at om Jonna hadde vært liten, kanskje fem år eller ti år, da ville tvilen vært mindre. Da ville de vært helt sikre på at datteren deres var drept. Og siden gjemt, og gravet ned eller kastet på sjøen. Det ville ha vært lettere. Men hun kunne ikke ha rømt! Hvor skulle hun ha gjort av seg?
Jonna er søtten år og forsvinner sporløst fjerde november. Det fins ingen brev eller dagbok som kan forklare noe, og etter flere uker lever foreldrene, Magnhild og Jon, fremdeles i uvisse. Er dette deres skyld?